Den flotteste Toro snøfres ble nemlig anskaffet da det lavet ned som verst før jul. Maskinentreprenøren selv igangsatte raskt sitt arbeid. Toro har da ingenting med posesuppe å gjøre. Dette er en kraftig og robust sak som anbefales av andre som måtte planlegge kjøp av fres.
Etter første runde med brøyting var tvilen sterk på om dette var vellykket. Null i presisjon, svett og sliten etter gjentatte forsøk på overstyring og kliss våt av store mengder snø midt i fleisen og ned gjennom nakken.
Etter noen øvingsrunder går det nå langt bedre. Jeg styrer og kjører med spaker og gir – ikke med håndmakt jeg ikke eier. Jeg har fått skikkelige snøfreserklær og har funnet ei løype jeg kjører for å få det beste resultat.
Spenningen ligger hvor mye av min nyinnkjøpte singel som nå ligger på plena? Før våren og svaret kommer, håper jeg det kommer noen runder til med snø. Både for meg og NM på ski.
